Sigurd Hverven

Stadig mer av livene våre blir kjøp og salg. Tech-gigantene har tjent milliarder på å gjøre vår personlige informasjon til kommersielle varer. Gjennom datingtjenester som Tinder blir vi kunder på et sjekkemarked, der vi selger oss selv best mulig for å kunne shoppe den riktige partneren. Selv det som en gang var offentlig sektor er for lengst blitt underlagt markedets prinsipper. Vi møter velferdsstaten oftere som brukere av offentlige tjenester enn som borgere i et demokratisk samfunn. Men vi er ikke født til å være markedsmennesker. Vi maksimerer ikke alltid nytte. Vi velger gjerne samarbeid framfor konkurranse. De fleste av oss kommer til et punkt hvor nok er nok, selv om markedslogikken ikke kjenner noe slikt nokpunkt. Derfor blir vi hele tida forsøkt forbedret og forandret slik at vi bedre skal kunne fylle våre roller i det moderne markedssamfunnet. Denne antologien spør hva som egentlig skjer med oss når vi blir forsøkt gjenskapt i markedets bilde.

A recurring theme in the thought of Hans Skjervheim is the following question: How to live good lives together with others? But Skjervheim’s «the other» is always a human other. In the light of the ecological crisis we should also ask ourselves: How can we live good lives together with nonhuman others? I suggest that a part of the answer to that question is an extended critique of objectivism. Through interpretations of Hans Jonas’ The Phenomenon of Life and Arne Johan Vetlesen’s The Denial of Nature, I argue, in contrast to Skjervheim, that nonhuman others are subjects with a kind of freedom, and that their subjectivity and freedom marks a limit to the exercise of human power. Further I argue that humans and nonhumans can share a common world and that humans can suffer a kind of alienation in the relation to nature, as well as the better known kinds of alienation in relation to other humans. I conclude that Skjervheim deserves to be read because he provides good critiques of objectivism of humans, but that the ecologically concerned philosopher has to move beyond Skjervheim’s philosophical framework.

Har en ku egenverdi? Er det galt å utrydde blåhvalen? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Sigurd Hvervens bok. Boken introduserer naturfilosofi for et bredt norsk publikum. I et tilgjengelig språk tas leseren til kjernen av tenkningen til kjente navn som Peter Singer og Arne Næss. I tillegg introduseres mindre kjente filosofer, som Holmes Rolston, for første gang på norsk. Singer og andre mener det kun er individer som teller i etikken. Hverven forsvarer en mer helhetlig miljøetikk: Hele det levende felles­skapet på jorda har egenverdi. Men dersom naturen er verdifull i seg selv, hvordan skal en slik tanke omsettes i praksis? Boken undersøker også hvordan ulike natursyn er styrende for våre praksiser overfor, og moralske vurderinger av, naturen. Hverven viser begrensningene ved et menneskesentrert syn på verden, der naturen betraktes som en samling «ressurser». Tenkemåten hjemsøkes av spøkelser fra 1600-tallets naturvitenskap. Hverven tar til orde for å anerkjenne at naturen rommer mange ulike verdifulle livsprosjekter, som mennesker bør respektere. Naturen er full av liv, den består ikke bare av mekaniske ting. Boken er skrevet for å kunne leses av folk som ikke har studert filosofi, og et mål med boken er å etablere «naturfilosofi» som navnet på den typen tenkning boken tar til orde for.